GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

Ønsker alle en riktig god jul og godt nyttår!

Lad opp batteriene, så sees vi i januar.

Julehilsen fra Vibeke

Tekstsammenbinding

http://littlemisseverything.files.wordpress.com/2011/08/tigger-is-writing-a-letter-coloring-page.jpg

En tekst som henger godt sammen er lett å lese, og det er din jobb som skriver å skape sammenheng.

I-stedenfor-ord: Det og dette. 
Vi har noen ord som står i stedet for ett eller flere andre. Han kan stå i stedet for den høye og flotte gutten, for eksempel. To slike i-stedenfor-ord vi må passe spesielt på er det og dette, for de kan stå i stedet for en eller flere setninger, og da må vi passe på at den som leser forstår hva det eller dette står i stedet for. Her kommer et eksempel på hvordan det kan gå galt:

Mange ergrer seg sikkert over at bussene kan gå ganske sjelden av og til. Alle kan vi være enige om at når de går er det bra. Det er sikkert noe som mange blir preget av, men jeg vil peke på ungdommen. Det er de dette går mest utover. Ikke bare går bussene sjelden, men de rutene en tar kan bli nedlagt. Dette er noe en bør gjøre noe med! Busstilbudet i dag er ikke på topp!

Vet vi sikkert hva jenta som har skrevet teksten mener når hun skriver det og dette her? 

Har du slike problemer: Søk på det og dette når teksten er ferdig, og vær streng med deg selv! Vær sikker på at leseren forstår hva du har ment.
 

Variasjon
Ser du at teksten under ikke er helt bra selv om den henger sammen?

…Så er det dyrt å reise med buss når en ikke har ungdomskort.Og bussrutene går som regel ikke akkurat dit du skal, så du må bytte buss flere ganger. Og da må du gjerne vente lenge på neste buss. Og er det sent på kvelden, er det mange ganger ikke satt opp buss på den ruta.

Det går an å bruke andre ord enn og og så. Se her:

…I tillegg er det dyrt å reise med buss når en ikke har ungdomskort. Dessuten går bussrutene ikke akkurat dit du skal, slik at du må bytte buss flere ganger. Da må du gjerne vente lenge på neste buss. Hvis det er sent på kvelden, er det mange gonger ikke satt opp buss på den ruta.

Det finnes mange måter å ordne tekst på, og det finnes mange ord som kan brukes til det. Kikk på lista under. Er det ett av ordene du bruker svært mye, kan du prøve å variere med et av de andre ordene i samme rute. (Tips: Bruk søkfunksjonen i Word for å sjekke om du overforbruker ett av bindeordene.)

Tekstsammenbindere

Tillegg	Og, videre, forresten, dessuten, for eksempel
Kontrast	Men, selv om, enda, derimot, til tross for, likevel, i stedet for, tvert imot
Tid	Da, når, mens, innen, før, etter, så, deretter, etterpå, tidligere, samtidig, på den tid
Resultat, sammenheng	For, fordi, så, da, derfor, slik at, hvis, altså, dermed, således, på grunn av, årsaken til
Oppregning	For det første, for det andre, det viktigste er at, med andre ord

 

Kilde: Teksten er i sin helhet hentet fra Lesesenteret.

Språkvettreglene

©Espen Bratlie/Samfoto

Velformede setninger og riktig ordvalg er viktig, både når du skriver fagtekster og kreative tekster. Skrivefeil skjemmer en hver tekst, men å skrive godt handler likevel om noe mer enn å følge klart definerte regler. Her finnes det et stort kreativt spillerom, som gjør skriving til noe utfordrende og spennende. På baksiden av boka Skrivereglerhar språkprofessor Finn-Erik Vinje samlet ti språkvettregler, som kan brukes som en nyttig rettesnor i all skriving.

Språkvettreglene

1. Det er ingen skam å sette punktum
   En lesevennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.
2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen
   Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
3. Vær høflig mot leseren
   Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.
4. Bli ikke smittet av substantivsjuken
   Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler ­når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.
5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver
   Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.
6. Du skal ikke pynte deg med ord
   Motstå fristelsen til å bruke fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende «påfugl-ord».
7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten
   Mener du spade, så skriv spade ­ikke arbeidsredskap.
8. Sløs ikke med ord og bokstaver
   En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet ­ når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.
9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet
   Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.
10. Bruk ørekontrollen
    Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.
    
    (Kilde: Finn-Erik Vinje. Skriveregler, 1998(7. utgave))
    
    Vis språkvett!

Kilde: Innholdet er i sin helhet hentet fra Lokus

Korleis byggjer vi opp ein fagtekst?

Dette blogginnlegget oppsummerer det som står på s. 171-173 i Grip teksten.

• Overskrift - skal vekke interesse for teksten din. Overskrifta skal og seie noko om kva artikkelen handlar om.

• Innleiing - her har du fleire ulike måtar du kan starte på, sjå tabellen under:

Type innleiing	Døme på innleiing
Rett på sak Innleiinga skal presentere emnet for lesaren. Her har forfattaren valt å gå rett på sak med opplysningar som kanskje vekke lesaren	Språket over heile verda vert i dag truga med utrydding. Det er ikkje lenger snakk om berre små stammespråk som nokre få hundre praktiserer, men og realtivt store nasjonalspråk
Å avgrense oppgåva Innleiinga kan du bruke til å introdusere kva for emne du skal ta opp i teksten din. Du kan presisere kva for spørsmål du vil konsentrere deg om	I denne artikkelen skal eg sjå på kvifor Noreg er eit fleirspråkleg samfunn. Eg skal og presentere nokre særtrekk ved det norsk språket som gjer det vanskeleg å lære for folk som ikkje har norsk som morsmål
Sitat Å starte med eit sitat, til dømes fra den teksten du skal skrive om, kan vere effektfullt; lesaren blir ført rett inn i teksten utan innleiing	«Langsomt beveget Beate Moberg seg. Overkroppen skled framover i ein bue. Hun veltet med en dump lyd ned foran føttene deres og ble liggende urørlig.» (Thørring 2006 s. 19)Glassdukkene er ei krimbok med handling frå Tromsø og områda rundt byen, og er den andre romanen tskriven av Jorunn Thørring
Spørsmål Du kan starte med eit tankevekkande spørsmål. Du bør passe på å svare på spørsmålet undervegs i teksten.	Kva er eigentleg norrøn litteratur? Kvar kom den frå, og kvifor blei Island eit sentrum for nedteikning av denne litteraturen
Forteljing Du kan starte med ei forteljing som fører lesaren inn i emnet, sjølv om hovuddelen av teksten ikkje er forteljande	Her om dagen var eg på ein cafe i byen. Då eg sat og naut cappuccinoen min, høyrede eg to ugdommar, yngre enn meg, sat og sankka saman. Samtalen låt cirka sånn her: «What’s up dude?» «Ikkje så mykje, good looking «Skal bort å kjøpe noe. Vil du ha noe goddies?» «Sure! Gir deg chasa i morrra.» Slik fortsette samtalen vidare.
Presentasjon av ein annen tekst Mange oppgåver tek utgangspunkt i ein tekst du skal skrive om, både oppgaver der du skal tolke tekstar og der du skal kommentere innhaldet i tekstar. Teksten du skal skrive om , skal du alltid presentere for lesaren	Tirsdag den 25.mars i år skreiv Alexander Vestrum ein artikkel med tittelen «Norsk språk under press». Artikkelen blei publisert i Aftenposten. Teksten handlar om korleis det norske språket tapar terreng i forhald til engelsk.

• Hovuddel - her skal du presentere fakta, begrunne standpunkt, og argumentere. Alt dette krev at stoffet er ordna og at teksten har ein god disposisjon.
  
  
• Avslutning - skal vere eit markert sluttpunkt. Sluten bør IKKJE innehalde klisjear og tomt snakk. Her er nokre døme

Type avslutning	Døme på avslutning
Oppsummering Du oppsummerer konklusjonen eller dei viktigaste synspunkta du er kome fram til	For å konkludere så er Noreg definitivt ei fleirspråkleg samfunn. Det norske språket blir i stadig større grad påvirka av andre språk, men ser ikkje ut til å forsvinne av den grunn. Enkelte særtrekk ved norsk gjer at det er vanskeleg å lære for innvandrarar, men det som er avgjerande, er kor stor skilnaden er mellom norsk og morsmålet til den enkelte.
Tankevekkar Du avslutar med ein tankevekkjande påstand eller eit spørsmål til ettertanke	Som dei seier: «Alt til si ti!». No er det tid for å gjere grunnarbeidet for at verda skal bi ein bedre stad for dei som ikkje har det så godt.
Sirkelkomposisjon Du let avslutniga hengje saman med innleiinga, slik  at teksten får ein sirkelkomposisjon. Avslutninga kan vere ei gjentaking av ei formulering eller eit svar på eit spørsmål som er stilt i innleddinga eller i overskrifta.	Avslutning av ein tekst med overskrifta: «Kjærleik for viderekomne». Eg har valt å sjå denne filmen som ein hyllast til kjærleiken. Ikkje berre den tradisjonelle kjærleiken mellom mann og kvinne, men den altomfattande kjærleiken til dei rundt oss, familie, vener, og kjærastar. Som tittelen seier: Kjærleik for viderekomne.

Henta frå Lærer Anitas blogg.

I natt var jeg voldtektsmann

http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00685/innbrudd-asker_685107i.jpg

Jeg føler meg mistenkt, med et stort behov for å renvaske meg selv. Men handlingsrommet mitt oppfattes som ufattelig lite. Jeg kan liksom ikke rope “Jeg er ikke voldtektsmann!” til henne heller. Det beste jeg kommer på er å vise frem legitimasjon og gi henne visittkortet mitt. Jeg vil tro det er ytterst få voldtektsmenn som ønsker å frigi sin egen identitet. Men for å få overlevert mine personalia må jeg ta henne igjen, noe som innebærer å løpe etter henne. Jeg er ikke så sikker på at det vil gjøre at hun føler seg tryggere.


Sitatet er hentet fra blogginnlegget av Daniel M. Flathagen som vi leste i norsktimen i dag. Innlegget belyser flere sider av voldtektsbølgen som skyller over landet vårt. Samfunnet som helhet har blitt et offer for voldtektene da de gjør at ingen tørr gå ute alene, og at vi er redde for å være alene i nærheten av et annet menneske. 


Innlegget har ført til diskusjoner inne på Daniels blogg. Noen setter pris på at han tar opp denne problemstillingen og viser flere sider av denne tragiske situasjonen, mens andre synes han gjør seg selv (og andre menn) til offer i denne debatten, og da altså ikke voldtektsofrene. Hva synes dere?


Her kan dere også lese et intervju med Daniel angående blogginnlegget hans. 

Fagdag i norsk

Viktig å holde fokus når man jobber - selv om det er veldig vanskelig enkelte ganger...
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/59/Distracted_Bunny.jpg

Da har 1STC gjennomført fagdag i norsk med fokus på oppgaven som skal skrives og publisere på bloggen deres. Lærer Vibeke gikk hardt ut og satte mål om at alle skulle ha en disposisjon for oppgaven sin før de begynte å skrive. Dette viste seg å være en utfordring da begrepet "disposisjon" var fremmed for enkelte. Etter litt jobbing (og noe tetris) kom etterhvert (nesten) alle i mål.

Nå er det altså opp til dere søte, små hvordan dette går. Veien fra disposisjon til ferdig tekst må dere gå selv, men det finnes hjelpemidler dere kan benytte dere av langs veien. Bruk læreboka for alt den er verdt - her står det mange gode tips til struktur, innhold og ordvalg. Ta også en titt på snl.no, sprakrad.no og ndla.no. Her finner dere nyttig informasjon som kan hjelpe dere på veien. I tillegg har dere en ypperlig mulighet til å få respons på teksten neste fredag. Kom med et godt førsteutkast og benytt dere av sjansen til å få respons fra medelever.

Det er også viktig å huske at dere nå skal produsere selve teksten, og at dere til slutt skal rette og revidere det som måtte være feilskrevet, endre på ord og ordne på setninger. Altså, konsentrer dere først og fremst om innhold, og deretter språk. 

Se også på kjennetegn på måloppnåelse som ble utdelt sammen med oppgaven. Her finner dere krav til oppgaven som det er lurt å ha oversikt over.

LYKKE TIL!

Bloggoppdateringer

Ser det er en god del oppdateringer på norskbloggen i fagtimer rundt omkring.
Flott at man savnes, men skal dere ikke konsentrere dere om andre fag nå? *Streng*

Oppdateringer av blogg må skje i friminutt og på fritiden heretter (eller norsktimer da, selvfølgelig).
 

Lærer Vibeke som følger med på sine ulydige elever.